Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Slik vil vi forhindre sosial dumping og arbeidslivskriminalitet:

Gjennomføre en ny plan for et seriøst og organisert arbeidsliv. Dekkes landet av arbeidslivskriminalitetssentre som skal gå etter bakmennene som styrer og tjener på denne alvorlige kriminaliteten. Styrke det organiserte arbeidslivet. Fornye og forsterke arbeidsmiljøloven. Bruke offentlige anbud til å stille krav om ryddige arbeidsvilkår og bruk av faglærte. Sikre lønnsgulv i utsatte bransjer. Styrke trepartssamarbeidet. Forsterke tilsynsmyndighetene. Delta i internasjonale initiativ for trygge jobber.

Hva er sosial dumping og arbeidslivskriminalitet?

Sosial dumping er både når arbeidstakere utsettes for alvorlige brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener. 

Arbeidslivskriminalitet kan bety bruk av ulovlig arbeidskraft, grov sosial dumping og tvangsarbeid, samt fiktiv fakturering, hvitvasking av kriminelt utbytte og kamuflering av straffbare handlinger i legal virksomhet.

Arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet betyr grov utnytting av arbeidstakere og rammer det seriøse arbeidslivet. Beregninger gjort av Samfunnsøkonomisk analyse viser at vi går glipp av anslagsvis 28 milliarder kroner i tapte verdiskaping – per år. 

Arbeiderpartiet vil hele landet skal dekkes av arbeidslivskriminalitetssentre som skal gå etter bakmennene som styrer og tjener på denne alvorlige kriminaliteten.

Vi vil gjøre a-krimsentrene sterkere og mer operative, legge grunnlaget for bedre samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten, og gi sentrene økte ressurser og virkemidler. 

Arbeiderpartiets 12 punkter for styrking av arbeidslivskriminalitetssentrene

Lage en økonomisk opptrappingsplan med utbygging av flere a-krimsentre slik at hele landet dekkes av slike sentre i løpet av stortingsperioden, og for drift av a-krimsentrene slik at deres kapasitet økes i inneværende stortingsperiode.  Sikre at det er felles opplæring og planer for a-krimsentrene, og sikre at gode erfaringer og arbeidsmetoder deles mellom de ulike sentrene.  Gi a-krimsentrene tydeligere mål og krav til rapportering av resultater i form av beslag i verdier, stans i virksomhet, domfellelser og antall bakmenn som tas.  Sikrer at taushetsbestemmelsene ikke vanskeliggjør samarbeidet mellom de ulike etatene i a-krimsentrene.  Sikre at alle tilsyn utarbeider en forpliktende strategi for sitt arbeid mot arbeidslivskriminalitet.  Sikre at politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og NAV gjennomfører flere uanmeldte tilsyn i spesielt utsatte bransjer. De alvorligste sakene må prioriteres både i etterforskningsfasen og følges opp med raske og strenge reaksjoner.  I samarbeid med arbeidslivets parter etablere ordninger med tettere oppfølging fra tilsynene og LO-koordinatorer på større prosjekter.  At samtlige politidistrikt oppretter egne enheter med spisskompetanse på arbeidslivskriminalitet for å ta bakmenn, og beslaglegge de kriminelles verdier. Utbytte fra kriminalitet - som for eksempel kjøretøy, kontanter og leiligheter skal inndras. Påse at arbeidslivskriminalitetssentrene samarbeider med utdanningsinstitusjoner for å gi fremtidens byggeledere, bedriftseiere og andre kunnskap om hva de må gjøre for å sikre seg mot at kriminelle gjør den hvite økonomien «grå».  At skattekrim-enhetene i Skatteetaten, som er viktige for å avdekke arbeidslivskriminalitet, rustes opp og at skatteetaten får hjemler slik at de direkte kan ta beslag i utbyttet av straffbare handlinger.  At politiet setter av tilstrekkelige ressurser til å ta sitt ansvar i arbeidslivskriminalitetssentrene, og at politiet prioriterer etterforskning av arbeidslivskriminalitet.  At arbeidslivskriminalitet ses i sammenheng med kampen mot organisert kriminalitet for å avdekke bakmenn og nettverk som står bak. 

Hovedpunkter i en ny handlingsplan for et seriøst og organisert arbeidsliv:

1. Styrke det organiserte arbeidslivet 

Doble fradraget for fagforeningskontingenten til 7 700 kroner

Fjerne hindre mot organisering, som usikre ansettelseskontrakter

Full gjennomgang av regelverk for inn- og utleie av arbeidskraft

2. Fornye og forsterke arbeidsmiljøloven

Legge til rette for heltidsstillinger og styrke retten til økte stillinger

Fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser

Gjøre ansettelseskontrakter som "fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag" og nulltimerskontrakter ulovlig

Definere arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrepene i loven

3. Bruk av offentlig anbud

Bruke offentlig anbud til å sikre et seriøst arbeidsliv 

Stille krav om faste ansettelser, fagarbeidere, lærlinger og ryddige lønns- og arbeidsvilkår og maksimalt antall kontraktsledd  ved offentlig anbud

4. Sikre et lønnsgulv i utsatte bransjer 

Gjøre allmenngjøringsordningen mer effektiv

Snu bevisbyrden ved videreføring av allmenngjøringsvedtak slik at det blir enklere å fornye vedtak som fungerer

Utvide perioden et allmenngjøringsvedtak varer

Senke dokumentasjonskravet slik at det blir enklere 

Utvide ordningen med solidaritetsansansvar til å gjelde bestiller og utvide lengden til seks måneder

5. Styrke trepartssamarbeidet

Bedre samarbeid mellom utdanningssektoren og arbeidslivets parter

Sikre tilstrekkelig opplæring i språk, arbeids- og sikkerhetskultur

Utforme tiltak som kan gi arbeids- og tjenesteinnvandrere kunnskaper om den norske arbeidslivsmodellen og norsk fagbevegelse

6. Forsterke tilsynsmyndigheten

Etablere flere sentre mot arbeidslivskriminalitet, med mål om sentre i hvert politidistrikt

Styrke Arbeidstilsynet, kontrollfunksjonen i Skatteetaten og Økokrim

Gi kontrolletatene mer ressurser og bedre virkemidler

Regjeringens politikk gjør situasjonen verre

Høyre/FrP-regjeringen fjernet retten til kollektiv søksmålsrett. Dette innebærer at fagforeningen på egenhånd ikke lenger har mulighet til å reise søksmål hvis de mener det drives ulovlig innleie i bedriften. 

Riksrevisjonen kritiserer regjeringen for svak og lite avskrekkende innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet i rapporter lagt fram den 21. juni 2016. Riksrevisjonen slår fast at regjeringen må gjøre mer for å styrke Arbeidstilsynets kontroller og politiets etterforskning. 

Høyre/FrP-regjeringen innførte også generell adgang til midlertidige ansettelser. Det betyr at mange arbeidstakere får en løsere tilknytning til yrkeslivet, og dermed åpner man for at useriøse arbeidsgivere får mer spillerom. 

Arbeiderpartiet mener dette bidrar til mer sosial dumping og mer arbeidslivskriminalitet.